Nga Enver Robelli
Pak pas shpalljes se pavaresise se Kosoves i pata propozuar presidentit te atehershem te Kosoves te dekoroje gazetarin e famshem zviceran Viktor Meier, i cili si korrespondent i gazetes gjermane “Frankfurter Allgemeine Zeitung” ka dhene nje kontribut te jashtezakonshem per te prezantuar hallet dhe dhimbjet e shqiptareve te Kosoves nen Jugosllavine represive.
Nje vendim i Gjykates Kushtetuese e rrezoi presidentin e atehershem te Kosoves dhe Viktor Meieri mbeti i padekoruar. Pastaj edhe presidentin tjeter e rrezoi Gjykata Kushtetuese.
Presidente u zgjodh Atifete Jahjaga, e keshilltar i saj u be Ramush Tahiri. Nje dite po diskutonim me dr. Bujar Bukoshin se si per shkak te tollovive politike mbeti pa u dekoruar Viktor Meieri.
“Hajt se po flas me Ramush Tahirin”, tha Bukoshi. Gjerat filluan te levizin menjehere. Me propozim te Ramush Tahirit presidentja Jahjaga dekoroi Meierin.
Si gazetar e politolog Ramush Tahiri e dinte kontributin e Meierit per çeshtjen e Kosoves. Bujar Bukoshi ne cilesine e zevendeskryeministrit erdhi ne Zürich dhe bashke shkuam ne shtepine e Meierit, ku ia dorezuam dekoraten e Republikes se Kosoves.
Jeta eshte plot befasi: ne ate çast gezimi, zonja Meier po me tregonte se per te dhe burrin e saj te moshuar po kujdesej dikush me mbiemrin Robelli.
Doli te ishte gruaja e nje kusheriri, te cilen pastaj e takova ne meshen perkujtimore pas vdekjes se Viktor Meierit. Qe Viktor Meier u dekorua nga Kosova, nje merite te madhe e ka Ramush Tahiri! Kosoves i duhen njerez me kujtese historike. Ramush Tahiri ishte njeri nga ta.
Dhe te tille po behen gjithnje e me te rralle. Fatkeqesisht. Dhe fatmiresisht qe Kosova kishte njerez si Ramush Tahiri, i cili vdiq sot pas nje semundje te rende.
Ramushi ishte njeri i vecante, nje mik i mire e zemerbardhe. Nje njeri i mençur e fjalepake. Njohes i situatave politike si pakkush. Simbol i ndershmerise, prezenca e se e ciles ne kombin tone eshte penalizuese. I lehte i qofte dheu. Lamtumire mik.